— Iris er spreke. De tør å satse ungt!

Som tenåring ante hun ingenting om hva en ingeniør, en gründer eller en leder egentlig gjør. I dag er Monica Novik Tennfjord (30) alle disse tre.

---

Hun har bodd og studert i USA, Argentina, Spania og Trondheim. Etter til sammen ti år borte, har hun nå tatt med seg den lille familien sin tilbake til Bodø.

– Det har vært fantastisk fint å flytte hjem! Ikke minst føles det veldig riktig. Jeg hadde helt glemt hvor vennlige og åpne bodøværinger faktisk er. Det er herlig når man møter smil på gata, og at praten sitter løst, selv om man ikke kjenner hverandre, sier den unge gründeren.

I august i år tok hun over jobben som daglig leder for Iris Service. Selskapet har over 50 ansatte, og samler inn avfall fra husholdningene i Salten. I tillegg drifter de tolv miljøtorg og et kundesenter.

Drømte om å lære og å se verden

Monica Novik Tennfjord vokste opp i Bodø, litt på Mørkved og litt på Bertnes, sammen med foreldrene, storebroren og lillesøsteren. Som liten visste hun ikke akkurat hva hun ville bli. Men hun visste helt sikkert at hun ville studere. Hun drømte om å reise og se verden, lære nye språk og bli kjent med spennende mennesker og nye kulturer. Etterhvert som hun ble eldre skjønte hun også at hjertet banket for realfag, økonomi og markedsføring.

Mange velger å avslutte russetiden med et friår, eller i hvert fall en pause fra skolebøkene. Men ikke Monica. Den røde dressen med påskriften Russ 08, var bare så vidt slengt på hylla da hun forlot Bodø for å lære mer

– Den høsten flyttet jeg til Trondheim sammen med kjæresten min, Petter, for å studere. Først et årsstudie i matematiske fag, og så startet jeg på sivilingeniørutdanningen (Industriell Økonomi og Teknologiledelse) ved NTNU året etter. Det skulle vise seg å være et godt valg, forklarer Monica, som til tross for sin unge alder har lang ledererfaring.

Suksess som gründer

De to siste årene av masteren kom hun inn på NTNUs Entrepenørskole, og allerede som 24-åring ble hun daglig leder i ed-tech-selskapet Hubro Education, som hun også er en av gründerne bak. I dag brukes Hubros læremidler av universiteter og videregående skoler i 14 land. Monica har jobbet i og med selskapet siden oppstarten i 2013. Hun er fortsatt eier, men fra og med i sommer overlot hun ansvaret og den daglige driften til andre.

“– Det er rart å forlate sin første «baby». Samtidig vet jeg at Hubro er i gode hender hos mine med-gründere og selskapets ansatte i Trondheim og Oslo.”

Hun forstår at alderen hennes kanskje kan overraske noen, men et spørsmål hun får litt for ofte, er klisjeen: Hvordan er det å være ung, kvinnelig leder?

– For å være helt ærlig; at ordet kvinnelig sniker seg inn i dette spørsmålet, irriterer meg. Jeg syns det er synd at det i det hele tatt er et tema. Fremdeles er det dessverre slik at kvinner og menn ikke er likestilte i alle sammenhenger, selv ikke i Norge. Personlig opplever jeg likevel å bli møtt med respekt. At jeg er kvinne er sjeldent et tema.

Ny bodøværing

Da Monica og Petter kom flyttende tilbake, fikk byen en splitter ny, liten bodøværing med på kjøpet. Deres to år gamle datter. Foreldrenes avgjørelse om å flytte hjem var mye takket være henne.

– Vi har vel hele tiden tenkt at vi en dag skulle hjem til Bodø. Samtidig trivdes vi så godt i Trondheim. Begge begynte å jobbe der etter studiene, og vi var travle på hver vår kant. Jeg med Hubro Education, og Petter som serviceingeniør i Siemens. Han hadde ekstremt mange reisedøgn, og kunne bli sendt på jobbreise hvor som helst i verden på kort varsel. Etter at vi fikk datteren vår, ønsket vi mer tid sammen. Da ble det også veldig naturlig å se hjemover mot familie og venner i nord.

Da Petter i fjor høst ble tilbudt jobb i Bodø, skjedde ting fort. Han takket ja, og kort tid etter var leiligheten i Trondheim solgt, og huset på Mørkved kjøpt. De flyttet inn i sitt nye hjem like før jul. Selv tok Monica med seg arbeidsoppgaver fra Hubro Education, og jobbet et halvt års tid fra Kunnskapsparken i Bodø.

– I vinter kjente jeg at jeg var klar for nye utfordringer. Og var det ett sted jeg virkelig kunne tenke meg å jobbe i Bodø, så var det Iris. Derfor grep jeg muligheten da Iris Service søkte etter ny daglig leder.

Sprek arbeidsgiver

Nå er hun inne i sin andre måned i ny jobb, og læringskurven er bratt. Heldigvis har hennes nye kolleger tatt veldig godt i mot henne. Hun håper at de ansatte etterhvert vil lære henne å kjenne som utviklingsorientert, strukturert, og inkluderende.

– Som leder oppnår man ikke noe alene. Man må lytte til folkene rundt seg, jobbe sammen som et team og spille hverandre gode for nå målene man setter seg. I Iris opplever jeg allerede stor støtte, både i lederteamet og hos øvrige ansatte, også på tvers av Iris-selskapene. Bransjekunnskapen og erfaringene disse sitter med er alfa omega for å komme godt inn i jobben.

Sammen jobber de for å kunne gi innbyggerne i Salten best mulige tilbud innen husholdningsrenovasjon og miljøtorg. Iris har høye ambisjoner, og ønsker å bli verdens beste på kildesortering. For å komme opp med gode løsninger som andre byer i verden kan lære av, er de avhengige av å spille på lag med innbyggerne i Bodø.

Monica har tro på at Iris Service i møte med fremtiden også vil dra nytte av hennes erfaringer innen IT, digitalisering, produkt- og forretningsutvikling.

“– Iris har vist at de er spreke! De tør å satse ungt, og jeg er utrolig takknemlig for tilliten de har gitt meg.”

På spørsmålet om hvordan hun sjonglerer karriere og familieliv, svarer hun at det for hennes del handler om prioritering og innstilling. Hun røper også at en sikker suksessfaktor er å ha en partner hjemme som er vanvittig flink til å bidra, og som i tillegg er pappa med stor P.

Jeg har måttet lære meg at det må være greit å gå glipp av ting, og at man ikke får gjort alt akkurat når man ønsker det. Når tiden ikke strekker til må man prioritere det som er viktigst og som gir resultater, energi og glede.

Hjemmekjær

Monica setter stor pris på tid med venninner, trening eller yoga, men etter at hun fikk barn har fritid blitt synonymt med familietid. Hun innrømmer at hennes yndlingssted i Bodø akkurat nå, er hjemme i Mørkvedbukta.

– Det er deilig å komme på plass i nytt hus, og ikke minst å ha muligheten til å invitere inn alle vi er glade i. Jeg har vokst opp med at alle er velkomne, og nå har vi selv skapt et hjem som er perfekt for å invitere storfamilien og masse venner. Den nordnorske naturen har jeg også savnet veldig, og det å kunne se ut over fjord og fjell hjemmefra gir meg både ro og en følelse av tilhørighet. Å kunne rusle ned i fjæra på fem minutter, er også en kjempebonus.

Avslutningsvis spør vi Monica om hvordan hun håper Bodø ser ut i 2047, når datteren hennes fyller 30 år?

– Da er Bodø en trygg by å bo i. Folk er varme og vil hverandre vel. Videre håper jeg befolkningen vil være enda mer bevisst på miljøutfordringene vi står ovenfor i global målestokk og ringvirkningene av disse. Jeg mener kunnskap er avgjørende for at vi skal bli villige til å ofre av godene og overforbruket vi har her i Norge, sier hun og legger til

“– Når man ser på engasjementet blant dagens ungdom, minsker heldigvis bekymringene litt.”